STM gir bort 2 fotobøker!!

For en fantastisk gave det ville være å få. Jeg har laget en bok på Japan foto tidligere. Det var morsomt og enkelt å lage. Utrolig hvor mange bilder man får plass til i en slik bok og samtidig tar den minimal plass i bokhylla. Boken jeg allerede har laget inneholder bilder fra Sivert, som nå er 3 1/2 år, ble født og hans første halve leveår. Mange fine opplevelser fikk plass i denne boken. Det har nå blitt enda 3 år til med gode minner og fine opplevelser med Sivert, men som dessverre ikke har fått noen plass i en slik fotobok. En lillesøster har han også fått i løpet av denne tiden. Hun heter Selma og er 1 1/2 år. En slik bok er helt genial i tillegg til å scrappe. Etter at jeg fikk barn har jeg tatt enormt mange bilder. Det er så mange opplevelser man vil forevige og utviklingen til våre søte små går jo i et forrykende tempo. Selv har jeg stor glede av å se på bilder både av nyere dato og på de da jeg selv var liten og også tiden før jeg ble født. Sivert og Selma viser stor glede og koser seg veldig med å se på bilder av seg selv og den nærmeste familie. I en samtale vi hadde om elefanter fortalte jeg Sivert at jeg hadde sittet på en elefant da jeg var liten. Dette syntes han var veldig spennende, og da var det gøy å kunne vise ham bildet av dette. Sivert og Selma har dessverre aldri fått møte sine besteforeldre, mine foreldre, da de døde for 19 og 28 år siden. Og da er det veldig hyggelig å ha gamle fotoalbum slik at jeg kan vise de bestemor og bestefar. (Foreløpig er det bare Sivert som er opptatt av og forstår noe av det da). Mange av minnene av mine foreldre tror jeg nok at jeg husker mye bedre fordi de er fotografert og satt inn i et album. Mulig er dette noe av årsaken til at jeg selv har blitt så opptatt av fotoalbum. For meg og barna er det en veldig hyggelig kosestund å sette oss ned å se på bilder og snakke om hvem som er på bildene og hva vi gjorde. Jeg synes det er en flott måte å minnes alle de fine opplevelsene våre på, både de hverdagslige, feriebilder og bursdager. Barn får jo nesten ikke nok av å se på bilder av seg selv og høre fortellinger om seg selv. Jeg har scrappet en del bilder, men har hverken tid eller kapasitet til å scrappe alle de bildene jeg gjerne skulle hatt i album. En fotobok blir helt nødvendig i tillegg. Jeg har lenge hatt ønske om å sette meg ned å lage flere fotobøker, men med graviditet og nattevåk har jeg ikke hatt overskudd til det. Nå har Selmas tenner kommet fram (det kommer jo flere, men det blir vel en stud til), noe som har plaget henne veldig om natten. Så nå ser det ut for at hele familien skal få sove litt mer på nettene, og med det håper jeg at overskuddet på kveldene kommer tilbake. Og da er det jo bare å sette i gang med å lage flere fotobøker. Og om jeg til og med kunne vinne en ville jo bare være helt fantastisk.

Jeg har valgt å legge ut et bilde av Selma. Det var vanskelig å velge et favorittbilde, men dette er et av de. Hun har foreløpig ikke kommet inn i noen fotobok, men det håper jeg jo at jeg får gjort noe med veldig snart. Jeg synes hun er utrolig nydelig på dette bildet. Denne dagen koste hun seg veldig med å leke med bøtte og spade ute på singelen. Hun stabbet rundt, men plutselig stoppet hun opp og sto helt stille en liten stund. Jeg lurer veldig på hva hun tenker her. Jeg tok flere bilder i samme serien. Dette bildet har jeg scrappet og jeg har planer om å scrappe en side til slik at det blir en dobbeltside, men jeg får nok ikke plass til alle bildene i denne serien der. Jeg synes det er vanskelig å scrappe mange bilder på en side. Og samtidig med at Selma lekte, holdt Sivert og pappa på å pakke bilen for dra på telttur i skogen. Og to av hundene våre, som også skulle være med på telttur, svinset rundt. Ingen av disse bildene har jeg rukket å scrappe. Jeg har planer om å scrappe noen av de, men får nok ikke med alle. Teltturen var en stor opplevelse for Sivert så de er jo bare nødt til å få sin plass i en fotobok.